Akkurat som i fjor vil vi i Kirn igjen tolke hvilken utvikling og trender som prege AI det neste året. Årets liste inkluderer både globale teknologiske spådommer og spennende norske prosjekter.

Integrasjon

• AI vil i større grad bevege seg inn i eksisterende systemer og ikke lenger kun eksistere som separate AI-programmer og chatboter. Med AI integrert i programvare, skyløsninger og operasjonelle prosesser, for å neven noe, så oppleves den mer som funksjonalitet enn et eget hjelpeprodukt.
• AI-agenter (mer autonome AI’er) vil bli koblet til databaser og verktøy i vil gi en mer sammenhengende, effektiv og autonom løsning i daglig drift og arbeidsflyt. Det vil bidra med vedlikehold av kode, forbedringsforslag og kontinuerlig tilpasning av systemer.

«Fysisk» AI

• AI vil ikke lenger bare tenke, den vil også gjøre. Den vil sanse verden, forstå situasjoner i sanntid, ta egne beslutninger og deretter handle fysisk.
• Vi har allerede sett dette i droner, busser og taxier. Nytt av året er at dette i større grad vil begynne å bevege seg inn i hjem og industri, for eksempel i form av robotstøvsugere som kjenner igjen rot, prioriterer og lærer seg hjemmet. Dette vil være AI’er som ikke bare lærer av tekst og bilde, men også gjennom prøving og feiling.
• Et spennende prosjekt innen fysisk ai kommer fra det Norsk-Amerikanske selskapet 1X. De skal i 2026 ha sine første leveranser av den humanoide hjemmeroboten NEO. De første robotene vil i stor grad bli fjernstyrt av menneskelige operatører i første omgang for å hente treningsdata. Dette gjør at de ikke kan regnes som en fult autonom fysisk ai, men heller som et viktig første steg.

Datasentre i verdensrommet

• Enorme energikrav og kjøleutfordringer gir press for fremtidens datasentre. Google planlegger derfor et ambisiøst prosjekt kalt Project Suncatcher, hvor de vil plassere datasentre i verdensrommet. Satellittene er planlagt skutt opp i starten av 2027. De vil bruke solenergi, en nærmest ubegrenset kraftkilde i verdensrommet. I tillegg vil en satellitt der ute ha direkte tilgang på naturlig kjøling.
• Startupen Starcloud, med støtte fra Nvidia, har trent den først AI-modellen i verdensrommet. Dette pilotprosjektet har bevist at trening av AI-modeller faktisk er mulig i rommet.

Landbruk

• Et område som dekker både integrasjon og fysisk AI dette året er landbruket. NRK omtaler «KI-bonden» i en artikkel fra desember 2025. Der kommer det fram at levrandøren Fjøssystemer i 2026 skal lansere KI-verktøy for norsk landbruk i stor skala i 2026.
• Sammen med allerede eksisterende teknologi som melkerobot, kubørste og fôringsautomet skal AI kunne behandle data og analysere. Hovedbruken er beslutningsstøtte knyttet til dyrehelse, for eksempel ved å analysere melkedata for å oppdage sykdom tidligere enn det som er mulig med manuell observasjon.

I år også vil utviklingen dreie seg mye om integrasjon, både i systemer, næringsliv og hjemmet. AI vil bestå mer av autonome agenter. Vi setter med det mer ansvar over på AI, hvor de handler uten menneskelig input, og mer og mer i form av fysiske roboter. Med dette følger også økt ansvar og en større etisk bevissthet. Alt i alt ligger det an til å bli nok et spennende år for AI.